ANLEGGENE I GULLAKSDALEN

Registrert av Johan Fredrik Bockelie (1986).

Denne registreringsrapporten ble laget av Johan Fredrik Bockelie i 1986. Den er lagt inn på dette hjemmeområdet med hans samtykke.

Bakgrunn for rapporten.

Ved østsiden av Småvannet (Alvøyvannet) nær Alvøen i Laksevåg ligger det en del rester av industrianlegg og bolighus. Dette anlegget hørte inn under Alvøens industrisamfunn og

bør betraktes som en naturlig del av dette, selv om det ligger et godt stykke fra den sentrale delen av selve Alvøenanleggene.

Stiftelsen for Alvøen er etablert (1955) og hovedgården åpnet for publikum (1983). Det er dessuten utarbeidet verneplaner for området. Denne fokuseringen på Alvøendistriktet
har ført til en generell økning i interessen for det gamle industrisamfunnet. Det er naturlig at industrivirksomheten i Gullaksdalen også blir omfattet av denne interessen ved at den blir registrert og omtalt.

For å dokumentere lokaliseringen av deler av eldre norsk industri har jeg på eget initiativ arbeidet med områdene i Gullaksdalen for å øke forståelsen og kunnskapen om deler av
industrihistorien. Det er mitt håp at denne rapporten vil stimulere til systematisk fortsettende registrering og ikke minst inntegning på kart av annen bebyggelse i området. Det finnes en rekke ruiner av gamle hustufter samt deler av eldre anlegg knyttet til Alvøens industri-område flere steder i Alvøen-distriktet. En systematisering og beskrivelse av
disse vil i løpet av noen år kunne få frem et totalbilde av bosetting og næring i distriktet.

Sammenfatning.

Anleggene i Gullaksdalen (Fig. 1) omfatter to adskilte områder: et industrianlegg i Gullaksdalen (Fig. 2  og 3, øverste del og nederste del) knyttet til bekken og elven mellom øvre (Storavatnet) og nedre vann (Småvatnet/ Alvøyvannet) og et bo-område i dalen vest for Gullaksdalen ( Fig. 1 og 2).

Industrianlegget omfatter tre fundamenter til møller, to større vannrenner foruten det som kan ha vært et tørkehus for krutt og et mathus muligens kombinert med smie for arbeiderne.

 

I dalen vest for Gullaksdalen ligger ni hus fordelt på hver av skråningene ned mot et flatt myrområde som danner den sentrale delen av dalen. En serie med steinsatte drenerings-
grøfter indikerer at dalen kan ha vært dyrket. Av de ni husene i dalen har tre eller fire hus vært boliger (fundamentene 11, 14 , 17, 18). Datering av tallerkenrester i et av husene antyder at det kan ha vært i bruk mellom 1867 og 1900. Kruttproduksjonen foregikk i Gullaksdalen fra 1858 til 1886. Der ser derfor ut til at bebyggelsen i dalen vest for Gullaksdalen har eksistert samtidig med kruttproduksjonen, og det er nærliggende å tro at kruttverkets arbeidere bodde med sine familier i dette området.

To sti- eller veisystemer finnes i området, en på hver side av dalen (Fig.1). Det har sannsynligvis også vært en tverrforbindelse mellom disse to veiene.

Innen området finnes det flere murer knyttet til husene. En slik mur finnes ved vannet nedenfor fundament 15, og en ved vannet rett vest for fundament 11 (7).

Regulering av vannstanden mellom Storavatnet og Småvatnet har skjedd gjennom Gullaksdalen etter at kruttproduksjonen var avsluttet og så lenge det foregikk papirproduksjon nede i Alvøen. Fundament 8b er derfor velholdt inn i våre dager.

Metode.

Hovedvekten av arbeidet med denne rapporten er lagt på selve registreringen i felt av ulike fundamenter. Informasjon om selve anleggets alder og andre tolkningsdata er fremkommet dels gjennom konsultering av Gierløffs bok om Fasmerslekten (1944) og dels ved personlig kontakt med Hendrik Fasmer senior, Ove Magnus Bore (Kulturvernkonsulent, Hordaland Fylke), lektor Torleif Danielsen, Alvøen skole, Hans Berent Fasmer, Fridtjof Ingebrigtsen og sist, men ikke minst Eva Vatne ved Vestlandske Kunstindustri Museum. Eva Vatne har hjulpet til med å knytte en del av kontaktene og har også bistått med dateringer av steingods.

Takket være hjelp fra alle disse kilder har det vært mulig å få et relativt godt begrep om Kruttverket i Gullaksdalens posisjon både geografisk, kulturelt og økonomisk i forhold
til resten av Alvøens industrihistorie.

 

For selve registreringsarbeidet ble resultatene tegnet inn på det økonomiske kart over området i målestokk 1:1000. Videre ble det laget et forenklet kart over anleggene i Gullaksdalen i målestokk 1:200. Detaljerte tegninger/ skisser av de enkelte fundamenter er utført i målestokk 1:100.

Alle oppmålinger er gjort ved hjelp av tommestokk og kompass. Det er ikke lagt vekt på en detaljert og nøyaktig oppmåling. Arbeidet er ment som en registrering for et eventuelt senere mer nøyaktig oppmålingsarbeid. Enkelte av fundamentene er fotografert. Det er forsøkt gitt en enkel beskrivelse av de individuelle fundamenter, og disse er gitt fortløpende nummer som er resultat av registreringsarbeidet. I en del tilfeller har hele komplekser, som for eksempel vannrennene fått et nummer. I detaljkartene er elementene i vannrennene og
andre bygningsdeler gitt underbokstav eller romertall.

En vurdering av de enkelte fundamentene og en totalvurdering av området er gitt i et eget kapittel for å skille observasjoner og tolkninger.

Kruttproduksjonen.

Kruttproduksjon startet nede i Alvøen i 1626 ved en kongelig "confirmation og stadfæstelse" gitt av Christian IV i forbindelse med hans interesse for nyetableringer og industrireisning i Norge (bla. Kongsberg sølvverk, steinbrudd for marmor til Mariakirken i København osv.). Kruttproduksjonen fortsatte nede i Alvøen helt frem til 1856, til tross for utallige eksplosjoner og flere dødsfall (Gierløff 1944). I 1856 ble det bygget opp et nytt moderne kruttverk nede i Alvøen og to år senere et kruttverk nr. 2 oppe i Gullaksdalen. Hensikten var å legge kruttverket vekk fra fabrikkanleggene nede i Alvøen, slik at faren ved eksplosjoner skulle bli minst mulig. De to kruttverkene fungerte også integrert slik at halvfabrikata kunne flyttes mellom de to anleggene. En annen fordel var at om skader oppsto på det ene kruttverket, ville det andre kunne fungere, slik at produksjonen ikke stoppet opp. Samarbeidet mellom de to kruttverkene "var som et hele, slik at halvferdig krutt, sats eller "sars" som det kaltes, ble ført over nedre vann til øvre verk med båt, om vinteren kjørt over isen. Men når det var "menis" falt denne førselen vanskelig, derfor ble det over Slettebakken og videre til Alvøen lagt en nødsvei." (Gierløff 1944, s.194).

Gierløff sier også at noe av grunnen til opprettelsen av to kruttverk, var for å skaffe mer av de finere (og dyrere) kruttsorter. Kruttmengden som ble produsert ved de to
kruttverkene var til tider stort. I 1858 sier Gierløff (s.193) at produksjonen var 55 000 kg (usikkert om dette var fra de to kruttverk eller bare fra det nedre).

I anleggene ble det laget minerkrutt, jaktkrutt, rifle og kanonkrutt. Store leveranser av minerkrutt ble levert til Røros kobberverk i 1860-70 årene. Periodevis i 1870-71 var
etterspørselen av krutt så stor at arbeidet måtte gå i hel- kontinuerlige skift (Gierløff s.194), andre ganger var etterspørselen etter krutt liten.

Det øvre kruttverket, opprettet i 1858, ble nedlagt i 1886. Da hadde Alfred Nobel oppfunnet dynamitten, og bunnen falt derfor ut av markedet for minerkrutt. Rifle og kanonkrutt ble det også lite behov for. Det ser derfor ut til at da produksjonen ble nedlagt i 1886 ble husene revet og det er mulig at trematerialene ble benyttet nede i Alvøen til bygging av arbeiderboligene der. C14-dateringer av tremateriale i en del bygninger vil kunne gi svar på det.

TOLKNING AV FUNDAMENTENE

1. Kruttverket i Gullaksdalen.

De bygningsfundamentene som er funnet i Gullaksdalen og hadde tilknytning til kruttproduksjonen, kan sammenliknes med Gierløffs beskrivelser (s.194). Ifølge Gierløff ble det bygget tre møller i Gullaksdalen: en stampemølle, en tønnemølle

og en steinmølle med kollergang. Disse møllene kan korreleres til fundamentene 1,3 og 4 (se beskrivelsene senere). Hvilke av disse møllene som kan knyttes til de enkelte
fundamenter er usikkert, men dersom man sammenlikner med beskrivelsene av kruttverket nede i Alvøen får man et inntrykk at stampemøllen er større enn tønnemøllen (Gierløff, s.193). Det nevnes ikke noe om en steinmølle nede i Alvøen. Dersom fundament 1 representerer steinmøllen (på grunn av de tre store møllesteinene i kalkstein) er det grunn til å tro at fundament 4 (som er større en fundament 3) representerer stampemøllen og at fundament 3 representerer tønnemøllen (fig. 3). Sammenlikninger med anleggene i Alvøen kan sannsynligvis gjøres trygt, fordi kruttverket i Gullaksdalen ble bygget av O. H. Næss, kruttmester på Alvøen og ingeniør Christian Eriksen som også hadde bygd anleggene ned i Alvøen to år tidligere.

Gierløff nevner også tørkehus og "mathus" til arbeiderene. Det gjenstår to bygningsfundamenter i Gullaksdalen som kan passe: Fundament 11 med tykke murer og Fundament 12 + 13. Gierløff opplyser (s.171) at krutt ble tørket i egne tørkehus
der 2 000 pd (ca. 1000 kg) ble tørket om gangen i store hyller ved 40o Réaumur (tilsvarer 50o Celsius). Det ble fyrt i en ovn utenfra og huset ble holdt lukket og tett så lenge tørkingen sto på. I dag står den gamle smien nede i Alvøen igjen som en rest av slik tørking. Murene her er tykke, mens takkonstruksjonen er ganske lett. Ut fra en slik sammenlikning kan en anta at Fundament 11 har hatt funksjonen som tørkehus. Det virker i alle fall lite sannsynlig at det var arbeidernes mathus.

Som mathus kunne derimot fundament 12 godt ha fungert. Dessuten kan fundament 12 også ha inneholdt en smie (12b). Fundament 13 kan ha vært uthus eller do.

Trekonstruksjonene er alle fjernet fra området. De kan som tidligere nevnt ha vært benyttet til bolighus nede i Alvøen til oppbygging av de boliger som Hendrik Fasmer lot bygge der i 1870-1890 årene. Fundament 12 har som beskrevet hatt rødt teglsteinstak, og vinduer med glass. Slikt er ikke funnet i noen av de andre bygningene inne i Gullaksdalen.

 

2. Fundamentene i dalen vest for Gullaksdalen.

 

I Gierløffs beskrivelser står det ikke noe om bebyggelsen i dalen vest for Gullaksdalen. Fridtjof Ingebrigtsen sier imidlertid (8.9.1985) at hans oldefar, som het Gullaksen,

kom til Alvøen tidlig i 1850-årene og slo seg ned i området. Gullaksdalen skulle derfor egentlig hete Gullaksendalen. Navnet kan også ha vært benyttet på dalen like vest

for Gullaksdalen. Selv om det er vanskelig å datere bebyggelsen basert på skriftlige kilder er det en rekke forhold som gjør det naturlig å knytte industrivirksomheten i Gullaksdalen sammen med en beboelse av dalen like vest. Følgende argumenter er av betydning for en slik vurdering:

 

1) Måten fundamentene i de to områdene er utført på vitner om samme byggestil. Dette omfatter måten steinen er lagt på og det faktum at det ikke er benyttet bindemiddel.

 

2) Det omfattende anlegget av hus (fire bolighus) og fem andre bygg indikerer at det må ha bodd flere familier her og at de har hatt noe felles (husene er ordnet i systema-

tiske grupperinger, det finnes felles veier osv.).

 

3) Typen av vindusglass og rød teglstein som takstein (funnet ved fundamentene 14 og 20) er av samme type som i fundament 12 i Gullaksdalen.

 

4) Vannrennen (fundament 6) fra Gullaksdalen ser ut til å ha
kunnet ende ved fundament 16 (Fig.2).

 

5) En vei/sti fra Fundament 17 går inn mot Gullaksdalen

 

 

6) Nærheten til anleggene i Gullaksdalen. Dalen som disse husene ligger i er relativt trang. Andre steder i området med større areal dyrkbar mark har betydelig færre hus.

 

 

7) Det store fundament 15 kan ha vært et lager for tønner til krutt. En god del tønnebånd inne i disse fundamenter tyder på at det var lagret tønner i dette fundamentet.

 

8) Funn av tallerkenrester (engelsk flint med brunt blomstermønster og Eigersund Fajanserstempel, type fra 1867-1910) antyder en alder fra 1867 til 1900 på bosettingen, hvilket skulle tilsi at området var bebodd samtidig med at krutt- produksjonen pågikk i Gullaksdalen. Når man samtidig vet at Hendrik Fasmer var interessert i at de ansatte skulle få bygge egne boliger (Gierløff, s. 214) nettopp i denne perioden, er det sannsynlig at boligene stammer fra den tiden da kruttverket ble etablert eller var i drift. Det opplyses at det i 1875 var 62 bebodde hus i Alvøen med 73 familier, i alt 335 mennesker. Hvorvidt bebyggelsen i området rundt Gullaksdalen er innregnet, vites ikke. Dersom en antar at antall personer pr. hus var den samme i dalen ved Gullaksdalen som nede i Alvøen (5-6 personer pr. hus), må det ha bodd 20-25 mennesker her inne. Hvor mange av disse som var knyttet til kruttproduksjonen, er det vanskelig å ha noen formening om, kanskje 8-10.

 

Det ser ut til at dalen kan ha vært dyrket. Totalt kan ca. 2500 m2 ha vært dyrket (fig. 2). I dag er alt dette myr og skogbunn. Dreneringsgrøfter innen området (fig.1,2) er sannsynligvis gamle og de er steinsatte.

 

Husene i dalen kan ha vært tjærebredd dersom tjæreskvettene på muren til fundament 14 kan tolkes som sprut etter tjærebehandling av huset.

 

Også i dalen er alle trematerialene knyttet til husene fjernet. Fundamentene er også her relativt godt bevarte, og det virker som om treverket ble fjernet raskt og benyttet
annet steds. Det er derfor rimelig å anta at da kruttverket ble nedlagt i 1886 ble alle trematerialene fjernet og folk flyttet ned til Alvøen.

 

 

 
Nordrevågen 1920.

 Dette er Nordrevågen på Laksevåg i 1920 (Kilde: Laksevågs historie, bind II, side 758). I 1942 ble husene revet og ubåtbunkeren som står der i dag, ble bygget. Kjell Fossen skriver i Laksevågs historie, bind III, side 61, om avviklingen av kruttverket i Gullaksdalen:

"Da kruttproduksjonen ble nedlagt for godt i 1886, ble beboelseshus og anlegg demontert. Noen av beboelseshusene ble trolig reist nede i Alvøen, mens andre ble solgt og fraktet ut av bygden. Ett av husene i Nordrevågen (Pettersens hus, se bd. II s. 758 nr. 19) gikk under navnet Møllehuset og skulle ifølge tradisjonen ha kommet fra Alvøen. Kanskje er det et av våningshusene fra Gullaksdal vi her har med å gjøre. Nordrevågen ble bygget ut på samme tid som virksomheten i Gullaksdal ble avviklet." Hus nummer 19 på bildet er altså muligens fra Gullaksdalen. Det likner på husene i "Gaten" nede i Alvøen, så det kan hende at ett eller flere av disse husene stammer fra Gullaksdalen.

BESKRIVELSE AV DE ENKELTE FUNDAMENTENE I GULLAKSDALEN

Rester etter fem bygninger (tre møller og to andre bygninger) samt et mindre fundament er beskrevet i Gullaksdalen. I tillegg finnes to vannrenner, diverse fyllinger etc. Totalt er 13 fundamenter eller grupper av slike registrert i denne dalen.

 Fundament 1 Fig. 4.Møllesteiner, fundament 1. 


Fig.4. Skisse av nedre mølle (fundament 1) ved Småvatnet.

a: Øvre platå (10 m x 10 m) med 4 hull,

b: nedre platå med to hull.
c: 5 søyler for vannrenne inn til møllen.

d: tre møllehjul i
kalkstein, det ene har et jernbånd rundt.

Murkant på østsiden av møllen fortsetter under vann.

2: fundament 2, en bro over bekken med forbindelse til fundamentene 11, 12 og 13.

Fundament 1. Nedre mølle (Fig.2, 3, 4, 5, 6A, 6B)

Beliggenhet: nede ved Småvannet, ved utløpet" av bekken/elven i Gullaksdalen. Fundamentet er bygget uten bindemiddel. Det er kun brukt tørrmurer. Hoveddelen av anlegget består av et kvadratisk oppbygget platå som er ca. 10x10 m og ca. 1.5 m over vannflaten (fig 5A). I den østligste delen av platået er det fire nærmest kvadratiske hull (1 m lange, 0,75 m brede). De opptrer i par med avstand ca. 40 cm mellom hvert av to nærstående hull. Det neste par slike hull ligger ca. 3 m lenger mot vest og har omtrent samme størrelsesforhold og avstand. Det øvre platået består av til dels store steinblokker, ofte opptil 1 m lange, særlig i rammen rundt fundamentet. Mot NNØ er det øvre platået ca. 3 m bredt og fortsetter mo NNØ inn mot et sterkt avsmalet parti og ender i en sti eller smal vei. Det øverste platået er ikke fylt opp av finmateriale som grus eller liknende, og en kan derfor anta at det har ligget en treramme som et fundament over dette platået som det så har stått en mølle og eventuelt også et kaianlegg på.

 

Ned mot elven/bekken ligger et lavere platå,(fig. 5B) ca. 20cm over vannet sommervannstand), med to hull av samme type som i øvre platå. Disse hullene har klar forbindelse med de øvre, slik at to grupper av tre hull er tydelige (Fig.3 og 4). Ved det lavere platået er det minst to fundamenter (til renne?). Den største, nærmest øvre platå, er 2,25 m x 1,50 m og 1,2 m høy, dvs.30 cm under øvre platå. Det andre rennefundamentet er noe skrått avskåret på grunn av avslutningen mot en kanal. Dette fundamentet er ca. 2 m x 1,25 m og litt lavere enn det andre. Avstanden mellom fundamentene er ca. 1,6 m. Et mulig tredje fundament ligger ca. 1,8-2 m lenger NNØ ved grensen av nedre platå. Dette er i så fall så sterkt ødelagt at det er vanskelig å avgjøre dets opprinnelse.

 

Langs med SØ-siden av møllen er bygget en kanal, ca. 1,5 m bred, steinsatt. Kanalens steinsetting ligger ca. 10 cm over vann-nivå (sommertid lavvannsnivå), men fortsetter
til ca. 2 m under vannivå ved møllens vestside.

 

Langs SØ-siden av kanalen finnes to fundamenter til en vannrenne, den lengst NNØ ca. 2,5 m  x 1,5 og 2,5 m over vannivå, den andre 3 m lenger vest, noe mindre og ca.1,7 m over vannivå. Et mulig tredje fundament ligger ca. 5,5 m lenger vest og er ca.70 cm høy. Konstruksjonen her er noe uklar.

 

En kan anta at det mellom gruppene av hull har gått en aksling til et møllehjul. Møllehjulet har vært ca. 60-80 cm bredt, og med en diameter på ca. 4 m. Det er ikke spor etter
steinoppbygget fundament for akslingen på sørsiden av kanalen, slik en for eksempel finner ved barkemøllen i Møllendal. Enten har dette fundamentet vært av tre, eller så har det ikke vært noe slikt fundament.

 

Ved møllens vestside ligger tre møllehjul av kalkstein, ca. 2 m i diameter og 45 cm tykke (Fig. 5C, 6A, B). Det ene hjulet har et jernbånd (for å holde den sprukne steinen sammen).
Kalksteinen viste ved tynnslipsanalyser å likne siluriske kalksteiner fra Oslofeltets lagrekke, sannsynligvis Porsgrunn.

 

Flere av steinene i møllen er minert ut. Her er benyttet bor ca.2,5- 3 cm i diameter (fig.22D).

 

Detaljtegninger av møllefundamentene med tilhørende kanal og rennefundamenter finnes i målestokk 1:200 og 1:100 (Fig.3).

 

Fundament 2, steinbro. (Fig. 2, 3, 4, 6C).

 

Steinbroen er ca. 5 m lang og 1,5 m bred over bekken rett ovenfor nedre mølle (fundament 1). Denne broen forbinder veisystemene mellom fundamentene 11, 12 og 13 med veisystemet opp Gullaksdalen. Broen er bygget uten bindemiddel. Broens bredde tyder på at den kan ha vært kjørbar med hest og vogn. Den sentrale delen av broen er nå i ferd med å falle sammen.

 Fundament 3 (Fig. 2, 3, 7).

Fig.7, fundament 3: Mølle.

A: kartskisse med to fundamenter (3a, 3b) og bevart aksling (3c).

B: fundament 3b sett fra 3a.
C: endestykke av jern til akslingens Sørøstliggende del. Akslingen er trukket rett ut mot sørøst fra møllen.

Fundament 3 (Fig.2, 3, 7).

Fundament til mølle nede i elven/bekken. Bygget uten bindemiddel. Fundamentet består av to deler (3a og 3b), en del på hver side av bekken. Dessuten er bekkesidene forsterket
med kantmurer. Det nordvestlige fundament (3a) er ca. 4 m x 4 m og noe mindre enn det mer sydlig beliggende (3b). Murene er ca. 1 m tykke og stikker ikke særlig høyt over bekkens nivå (ca. 30-40 cm), noe som indikerer at det sannsynligvis ikke har vært mye vann i bekken. Vannet har sannsynligvis stort sett vært ført i rennene. Fundament 3a går jevnt inn mot jordskråningen i NV og mot en gammel vei som fortsetter opp til fundament 4. Inngangen til fundament 3 har sannsynligvis vært fra veien på NV-siden. Fundament 3b er ca. 6m x 4 m og er delt opp med en markert 1 m bred steinsatt passasje (fig. 7A). Fundamentet er her innfylt med steinblokker og det har sannsynligvis vært en treramme på dette.

 

 

Rester av trematerialer (16 mm tykke) av ulike lengder og bredder (opptil 17 cm brede) finnes på SV-siden av 3b. En del av trematerialene har galvanisert stift (1 1/4") og papp-
stift. Videre ligger noen rester av hønsenetting (galvanisert). Trematerialene er sterkt råtnet.

På østsiden av fundament 3b ligger akslingen til møllen (3c). Akslingen er ca. 5 m lang, 40 cm i diameter og ligger trukket ut fra møllen i passasjens fortsettelse ut i terrenget mot
øst (fig.7A, C, D, E). Akslingen har en jernkjerne i hvert av endestykkene. Denne aksen er ca. 40 cm lang og er sveiset (eller støpt) på en 12 mm tykk jernplate (fig. 7C) som så er
kilt inn i stokken. Utenpå stokken er det et bånd for å holde det hele sammen.

De to endene av akslingen er ulike. I den delen som er nærmest fundamentet 3b er det tre jernbånd rundt stokken, mens den delen som ligger lengst vekk fra 3b bare har ett jernbånd.
Akslingen ser ut til å ha vært en delvis limt konstruksjon (fig. 7D). I endestykkene er dette lett å observere, hvor det er satt inn ovale kiler i stokken.

Akslingen har i løpet av de siste måneder (september 85-april 86) vært utsatt for hærverk, slik at endestykket lengst vekk fra 3b er banket ut av akslingen.

Fundament 4 (fig. 2, 3, 8).

Dette fundamentet er et kompleks med en oppbygget tørrmur. Komplekset er delt opp i fire deler (4a, b, c, d). 4a er en mur bygget opp på en stor stein. Fundamentet er ca. 6m langt og 1 m bredt.

Et platå (fundament 4b) er bygget opp til et noe lavere nivå enn 4a. Denne muren og det platået som den er bygget opp til er ca. l0 m langt og ca. 6 m bredt (fig. 8A, B). En gammel vei leder opp til dette platået (fig. 8B).

 

Ved oppbyggingen av 4a og 4b dannes en renne mellom disse to fundamenter som er ca. 1,5 m bred og ca. 7 m lang. I den nordlige delen gjør denne rennen en 900 vinkel mot nord,
fortsetter med ca. 1,5 m bredde og dreier så mot øst for å bli parallell med rennen mellom 4a og 4b. Rennen fortsetter inn mot en steinfylling og ser ikke ut til å representere noe elveløp.

 

Bredden på rennen mellom 4a og 4b er omtrent den samme som mellom fundamentene 3a og 3b. Det er derfor nærliggende å anta at det har stått en mølle også her og at selve møllehuset har stått på platået 4b med en aksling over mot 4a. Møllehjulets diameter har sannsynligvis vært mellom 4,0 m og 4,5 m basert på fundament 4a's høyde over rennens bunn. Møllehjulets bredde har vært 80-100 cm.

 

Nede i bekkeleiet, rett nedenfor 4a står to små rektangulære fundamenter (4c, 4d), ca. 2 m lange og 1 m brede (fig. 8B, C). Disse to fundamentene ser ut til å ha vært knyttet til en
vannrenne for møllen i fundament 3.

 Fundament 5 (fig. 2, 3, 9). Fundament 3c, aksling. Fundament 3c2, aksling

Fundament 5 (fig.2, 3, 9).

Dette fundamentet består av en rekke steinpillarer bygget opp uten bindemiddel. De representerer sannsynligvis et fundament for en vannrenne fra demningen ved myren (fig. 3) ned til den nedre møllen (fundament 1). Vannrennens fundament består av en øvre del som er gravd ut, til dels minert i terrenget og en hoveddel med 11 (?) (I-XI) pillarer. Disse pillarene er ca. 2,2 m på tvers av rennens lengderetning og av varierende bredde (2,5-1,0 m). Pillarenes innbyrdes avstand er noe varierende, men vanligvis ca. 2-3 m. Pillarenes høyde er tilpasset rennens helningsvinkel som de skulle tjene som underlag for, og den generelle terrengformen.

 

Fra pillar 10 (X) i rekken og ned mot pillarene helt nede ved møllefundamentet (fundament 1), kan det ha vært bygget opp trepillarer. Rennen har gått over veien på østsiden av nedre mølle.

 Fundament 6 (fig. 2, 3, 10).

Fundament 6 (fig.2, 3, 10).

På nord og vestsiden av fundamentene 3 og 4 går en rekke med steinpillarer for en annen vannrenne (fig. 10). Seks, muligens 7 steinpillarer av samme type, men litt spinklere enn de i fundament 5 er kartlagt. En forsenkning i terrenget (VIII) stammer sannsynligvis også fra en pillar, muligens av tre.

 

Disse pillarenes retning har intet å gjøre med vanntilførsel til møllene i Gullaksdalen. Som vist på fig. 2 kan denne rennen ha gått inn til bebyggelsen i dalen vest for Gullaksdalen og ført vann dit inn. Det har ikke vært mulig å spore steinfundamenter vest for VIII. Rester av trekonstruksjonen eller forsenkninger i terrenget er ikke påvist.

 

Fundament 7 (fig.2, 3).

 

Fylling for vannrenne fra demning (fundament 8). Fyllingen er ca. l, 5 m bred i Øvre del. Lengden er ca. 8-10 m. Fyllingen fortsetter inn mot et utsprengt gjel inn mot demningen. Det ligger en del trematerialer igjen på fyllingen og inn mot demningen.

 

Fundament 7 er sannsynligvis en fylling som et underlag for en vannrenne fra demningen ned mot anleggene nede i Gullaksdalen.

 

 

Fundament 8 (fig. 2, 3).

Damanlegg ved enden av Storavatnet. I motsetning til anleggene i Gullaksdalen er steinblokkene her støpt sammen med sement. Demningen er ca. 6 m bred (8a). Toppen av demningen er benyttet som sti på dette stedet. Denne demningen er bare en av en rekke som demmer opp hele Storavatnet og regulerer vannstanden både i dette vannet, det nedenforliggende Småvatnet (Alvøyvannet) og vanntilførselen ned mot sjøen ved
Alvøen.

 

Ved sørsiden av demningen (8) er det utsprengt en sjakt som er 14 m lang og ca. 1 m bred. Gjennom muren i demningen går det et jernrør som er ca. 1,2-1,5 cm tykt og med en ytre diameter på ca. 70 cm.

 

På nordsiden av demningen står et rødt "hus" for regulering av vann gjennom røret (8b). Ved siden av huset står en målestav for vannstanden. Huset og målestaven er i relativt
god stand, men metalldelene er noe rustet. De metalldelene som er innsatt med fett, har holdt seg godt.

 

Fundament 9 (fig. 2, 22C).

Gjerder rundt anleggene er anlagt som tørrmurer. Som antydet på kartskissen (fig. 2) er gjerdene ikke helt sammenhengende. Disse gjerdene er stort sett ikke kontrollert i terrenget,

med unntak av noen få steder. En må kunne anta at gjerdene er mer kontinuerlige enn antydet på kartet. Slik gjerdene er utformet får en inntrykk av at både industrianlegget og
boligområdet vest for Gullaksdalen er inngjerdet som en enhet, selv om det er små gjerdestumper som skiller anleggene, eksempelvis på østsiden av fundament 15 (Fig.2).

 

Åpning i gjerdet (fig. 22C) finnes helt nord i dalen (fig. 2)


Fundament 10 (Fig.2, 3, 11).

Et noe merkelig anlegg på høyden øst for vannrenneanlegget (fundament 5) ligger vekk fra industri-området forøvrig (fig. 11).

Lengst mot øst ligger en lav NNØ-SSV-orientert tørrmur, 4 m lang (innvendig), 1,3 m bred (innvendig) og 60 cm høy. Murtykkelsen er 25 cm. Fundamentet er helt åpent mot NNØ.
Fra fundamentet går et 10 m langt og 1,3 m bredt spor som er utgravd i terrenget. Sporet splittes i to og gjør en stor knekk 10 m NNØ for enden av fundamentet. De to nye sporene,
hvert ca. 1-1,5 m brede skråner svakt ned mot myren og vannrennen mot NNØ. Sporbredden utvides mot myren. Spesielt blir det østlige sporet betydelig bredere. Mellom sporene går det en voll som øker i bredde fra 1 m der sporet deles til 2 m nede mot myren. Vollens høyde øker i samme retning fra 0,5- 1,0 m.

Det er uklart hva dette anlegget har vært benyttet til, men det kan ha vært skinnegående kjøretøy, hvor de to sporene kan ha fungert som fundament for skinner til trekkvogner
el. l. Selve fundamentet har sikkert hatt et relativt lavt overbygg med en dør mot ØNØ.

Fundament 11 (Fig.2, 3, 12).

Dette fundamentet som ligger ved en sti eller vei (1,7 m bred) sør for fundament 1, er i motsetning til mange andre fundamenter orientert med lengdeaksen øst-vest. Murene er svært tykke (1,2 m). Det sørøstligste hjørnet i fundamentet er 2,1 m høyt og dermed et av de høyeste bygningsfundamentene i dalen.

En vesentlig del av fundamentet mangler (det meste av N-siden, hele V-siden og ca. 2/3 av S-siden). Fordi murene ellers i distriktet er hele, så er det mulig at dette bygget enten

ikke ble ferdig før anleggene ble nedlagt, eller at det har vært en treramme for oppbygging av et fundament. Det siste virker litt usannsynlig, fordi en i så fall får en god del mer enn vanlig ståhøyde inne i dette fundamentet. Det er selvfølgelig mulig at en vesentlig del av steinblokkene i dette fundamentet er fjernet.

Murtykkelsen på dette fundamentet og den høye muren virker bombastisk. En får det inntrykk at det hele er overdimensjonert. Kanskje har det vært flere etasjer i bygget eller det kan ha vært et blandehus eller tørkehus for kruttet. I følge Gierløff (1944, 5.194) ble det bygget et tørkehus i tilknytning til kruttmølleanlegget.

Fundament 12 og13 (fig.2, 3, 13, 14).

Disse fundamentene hører sammen i et kompleks. Det største bygget (12) er ca. 15,5 m langt og maksimum 7 m bredt. Bygget består av to deler (12a og 12b). 12a som er det
minste av de to (6,5 m x 4 m i ytre mål), har tykkere murer enn det betydelig større bygget 12 b (fig. 13).

Fundamentene er sterkt overgrodd og en del enkeltheter i murenes utstrekning, form og tykkelse kunne bare fastlegges ved enkle og begrensede utgravninger. Dette gjelder et oppbygget fundament inne i 12b og den sørøstlige delen av 12b.

I 12a ble det ikke funnet hverken vindusglass, murstein eller annet materiale. Innen fundament 12 b derimot var det store mengder teglstein, til dels med murpuss (sementrester), vindusglass, jernbånd, jernplater, takstein (tegl) og biter av
steinkull bevart. Utbygget i den sydlige delen av 12b er fylt opp med murstein (Fig.14A, B).

Et fundament av stein, ca. 20 cm over nåværende bakkenivå, ligger i den sørlige delen av 12b. Fundamentet er 1,7m bredt. På grunn av overdekning av murstein er det umulig

å avgjøre hvor langt dette fundamentet er uten å gjøre større gravearbeider.

Over dette fundamentet har det vært murt ett eller flere lag med murstein. Størrelsen og formen på dette oppbyggete partiet antyder at det har vært en peis eller en esse til en
smie. De store mengdene murstein i utbygget mot sør stammer muligens fra en pipe eller en større oppbygget ovn, smie eller liknende.

Det ser ut til at det har vært en inngang til 12b i den sørøstligste delen av bygget (fig.13).  Rester etter en dørterskel (?) ble funnet ved graving.

På østsiden av fundament 12 går en 1,5 m-1,7 m bred vei/sti som ser ut til å ende i sørenden av fundamentet der det er antydet at det kan ha vært en inngang.

Et fundament 13 ligger ca. 3 m rett øst for fundament 12. Steinene som danner fundamentet er løst lagt mot hverandre og består for en stor del av dårlig tilpassete steiner. Dette
kan indikere at dette bygget har vært et uthus e.l.

I terrenget rett nord for fundament 13 er det en rekke forsenkninger i terrenget, ca. 50-60 cm i diameter. Det er mulig at dette tilhører en vannrenne som kan ha vært ledet ned til Fundament 12. Graden av overvoksing i området er imidlertid så stor at det ikke er mulig å få noen systematikk i disse observasjonene.

BEBYGGELSEN I DALEN VEST FOR GULLAKSDALEN

Ni bygningsfundamenter av ulike typer finnes i denne dalen. I tillegg finnes en del murer ved sjøen, vei- og stifundamenter og andre støtte- og oppfyllingsmurer som ikke direkte er
knyttet til de enkelte bygningsfundamentene.

Bebyggelsen i denne dalen omfatter fire bolighus og fem bygninger, hvorav muligens et stort lagerhus (fundament 15).

Fundament 14 (fig. 2, 15, 16).

Vinklet fundament som består av to deler, 11a, 11b, eventuelt flere deler. Huset ligger inn mot en steil fjellskrent. Dette er det sydligste bygget i dalen vest for Gullaksdalen
(fig.2). Byggets form skiller seg fra andre i området. (fig.15).

 

11a er delvis rektangulært. Den sørligste muren er ca. 5 m lang og går inn til en steil fjellvegg. Vinkelrett på denne står en sørvestlig vegg, 8,2 m lang. På denne igjen en vinkelrett vegg 4,5 m lang. Steinmurens tykkelse er ca.50 cm. Det hele er bygget opp til et platå. I den nordvestlige delen av 11a er det en flate med murstein. Det ser ut til å ha vært et
ildsted, 130 cm x 130 cm. Mursteinen her er både av rød og gul type.

Innen hele området 11a er det mye fragmenter av murstein. Like ved ildstedet er det funnet rester av tallerkener med brunt blomsterdekor, samt mengder av vindusglass. Disse
restene indikerer to vinduer på sørvestsiden av fundamentet og et vindu på sørøstsiden. på sørøstsiden er det også funnet rester av enkelte store (10-15 cm lange) spiker med 4-kantede hoder, sterkt rustet.

Å dømme etter topografien, har inngangen til huset vært fra nord (fig. 14).

11b ligger litt høyere i terrenget enn 11a, i en svak skråning. Murtykkelsen på dette fundamentet mot NNV er ca. 1 m.

 

Muren er her ca. 4,6 m lang og 1 m høy. Rester etter en mur mellom 11a og 11b finnes som indikert på fig.15.

 

Huset har sannsynligvis vært et beboelseshus, og er det eneste hvor deler av service er funnet.

 

Rett utenfor huset mot vannet er det flere murer, både en langs kanten av stranden og en under vann. Denne siste kan ha tilhørt en slags båthavn.

 

Dette huset er det i området som inneholder mest rester etter beboelse. Fragmentene som er funnet ligger nesten helt oppe i dagen. Fjerning av jord ned til 2 cm dybde enkelte steder
viser at det kan være et rikholdig materiale her.

 

Fundament 15 (fig.2, 17).

 

Muren er orientert i N-S retning. Lengden er 9,5 m og bredden 7 m. Murtykkelsen er 70 cm. Bygningen ligger i en skråning. Laveste mur er ca. 1 m høy og bakre mur ca. 50 cm. Høydeforskjellen mellom nedre og øvre mur er ca. 1,40 m (se snitt A-B i fig.17B). Rommet mellom murene er oppfylt med stein og grus. Inne ved Sørøstveggen av muren ligger rester etter flere tønnebånd (5 cm brede og 1 mm tykke).

 

Ingen rester av glass er funnet. Bygningen kan ha vært en lagerbygning. Inngangen til bygningen, som sannsynligvis har hatt en åpen kjeller, har muligens vært fra platået på
nord og østsiden inn mot fjellveggen (prikket platå på fig. 17B).

 

Muren fortsetter på sørsiden av bygget inn mot fjellveggen, hvor muren stikker 40 cm over terrenget. Dette skulle vise klart at inngangen til bygget ikke har vært fra syd.


Fundament 16 (fig. 2).

Fundamentet ligger helt inn mot fjellveggen, orientert i N-S retning. Lengden er ca. 4,5 m, bredden 3,0 m. Murhøyden er maksimalt 80 cm inne ved fjellveggen, noe usikkert ut mot skråningen. Murbredden er ca. 50 cm. Fundamentets utforming med skrånende nordvegg og ikke oppfylt til et fundament, synes å indikere at det for det første ikke har vært noe bolighus, dernest at det kanskje har vært en relativt lav bygning med skrånende tak ut mot dalen. Det er heller ikke noen sti eller vei som fører opp til dette fundamentet. Det har heller ikke vært funnet glassrester av vindusglass her. Dette synes å indikere at fundamentet kan ha vært et lagerrom el. l. Fundamentet ligger omtrent der en vil forvente at vannrennen fra fundament 6 i Gullaksdalen ender. Fundament 16 kan derfor ha vært knyttet til et vannsystem. Fundamentet ligger imidlertid noe lavere enn bolighuset (fundament 17, fig.2) like nordenfor fundament 16.

 

Fundament 17 (Fig. 2, 18)

Dette er et husfundament i skråbakke som er orientert i N-S retning. Muren er ca. 7 m lang, 3,5 m bred på nordsiden og 2,2.m bred på sørsiden. På vestsiden i skråningen er muren 1,7 m høy. Mellom muren og fjellknausen mot øst er det fylt opp til et stort platå (fig. 18). Dette platået fortsetter som en sti eller vei, ca. 2 m bred mot sør (fig.18) over mot
Gullaksdalen, og fortsetter også mot nord og går der ned mot den hovedveien og stien som går i dalens lengderetning mot nord (fig.2).

 

Mellom platået og fjellveggen et det bygget en ca. 40 cm høy mur. Fra denne muren er det en svak skråning inn mot fjellveggen. Dette kan ha vært et beplantet bed el. l. Bredden
for dette feltet er ca. 80 cm på det bredeste.

 

Bygningen som har stått på platået har enten vært rektangulært eller har hatt et innsnitt som antydet på fig 18. Rekonstruksjonen er basert på to hjørnesteiner på platået. Inngangen til bygningen, som har ser ut til å ha vært et bolighus har vært på østsiden av bygget, enten i NØ eller SØ.

 

Mye fragmenter av vindusglass forekommer både innenfor murene, på platået og utenfor murene. Dette indikerer at det har vært glass i vinduene. Antallet vinduer og nøyaktig plassering har ikke vært mulig å påvise med enkle registreringsmetoder.

Flere av steinene i muren på vestsiden har tjæreflekker. Dette kommer sannsynligvis fra huset og kan muligens si noe om at husene har vært tjærebredt.

Fundament 18 (fig. 2, 19C).

Fundamentet er en halvmur bygget i skråningen på vestsiden av dalen. Fundamentet er orientert NNØ-SSV. Lengden er 5 m, bredden 3 m. Største høyde er ca. 50 cm. Fundamentet er innfylt med stein og masse på innsiden, men danner ikke noe skikkelig platå. Glassrester mangler. Fundamentet tilhører sannsynligvis et uthus el. l.

Fundament 19 (fig. 2, 19B).

Fundamentet er en halvmur i skråningen på vestsiden av dalen, bygget opp mot nord og øst. Den sørlige delen av muren mangler. Den observerte lengde av muren er 2 m, men den kan ha vært 3-5 m lang. Murens bredde er 3 m og den maksimale høyden er 70 cm. Den store steinen på bildet (Fig.19B) er hjørnesteinen i det nordøstlige hjørnet av fundamentet.
Fundamentet er innfylt med stein og grus på innsiden, men ikke oppbygget til et platå. Glassrester mangler. Fundamentet tilhører sannsynligvis et uthus el. l.

Fundament 20 (fig. 2, 20).

Et kompleks med flere rom. Bygningen skiller seg fra de andre ved at den er meget lang (12,5 m lang og ca. 4,5m bred). To av rommene (20a, 20b) er tydelige, 20c og 20d er skilt fra hverandre pga. en depresjon i terrenget som gjør at 20c ligger lavere enn 20b og 20d. På grunn av sterk overvekst av mose og gress er avgrensningen av bygget på vestsiden noe uklar. Murens bredde på øst-siden i langveggen er ca. 50 cm, mens vestveggen har ca. 70 cm tykke murer. Kortveggenes murer er ca. 50 cm tykke, med unntak av veggen
mellom 20b og 20c som er 70 cm tykk.

Fundamentet er omgitt av en terrasse på østsiden og en vei på vestsiden. Langs vestsiden av veien står en 40 cm høy mur. Fra denne muren videre mot vest er det en svak skråning i terrenget opp mot en fjellknaus.

Fundamentet 20a har en kjeller. Innvendig høyde av denne kjelleren er 80 cm. Kjelleråpningen er mot sørøst (fig. 20B, C).

Fra kjelleråpningen ser det ut til å være en trapp opp til murnivået i 20b (fig. 20A, B). Denne "trappen" består av jord, grus og murstein, klart oppfylt. Inngangen til 20b
er merket på tegningen (fig. 20B). Inngangen til de andre rommene i fundament 20 kan også ha vært gjennom 20b.

Inne i 20 finnes en støpejernsplate (fig. 20C) inne i 20b. Videre taksteinsfragmenter (rød teglstein) samt en god del murstein. Fragmenter av takstein (rød teglstein) ble også
funnet ved østre mur i 20c.

Ved østsiden av 20b og utenfor murene var det mye rester av vindusglass. En del murstein ligger spredt i terrenget. Mengden av murstein i og omkring 20b antyder et kjøkken/ild-
sted i dette rommet.

Bygningen har temmelig sikkert vært et større bolighus.

1503.24.50536

Fundament 21 (fig. 2,21).

Fundamentet ligger langt vest i området i en senkning mellom to høydeområder. Byggets lengdeakse er omtrent N-S. Murens lengde er 6,8 m og bredden er 4,8 m. Muren er ca. 70 cm tykk, og høyden inne i kjelleren ca. 1,20 m. Åpningen av kjelleren er ca. 65 cm. Kjelleren åpner ut mot øst.

Rundt murens yttersider mot nord, vest og sør er det oppfylt masser av jord og stein som vist på skissen (fig. 21A, snitt A-A, B-B). Kjellerrommet er stort (5,3 m x 3,2 m) og
dekker hele arealet under bygningen.

På østsiden av muren er det et platå i høyde med kjellergulvet. Det er 2 m bredt på sørsiden og ca. 2,5 m bredt ved inngangen til kjelleren. På nordsiden av kjellerutgangen er det fylt opp en 2 m bred, 1,2 m-0 m steinsatt vegg (se profil A-A i Fig.21A).

 

En vei eller sti kommer inn fra sør, øst og nedenfor platået. Denne veien fortsetter rundt muren og opp til nordsiden av fundamentet og husets kortvegg. Et inngangsparti har sannsynligvis ligget på nordsiden.

 

Det er ikke gjort funn av vindusglass. Veien rundt huset og det at det finnes en stor kjeller skulle indikere at dette har vært et bolighus.

 

Fundament 22 (fig. 2, 19A).

 

Dette er det nordligst beliggende fundamentet innen dalen. Fundamentet er en halvmur, orientert NNV-SSØ. Det er oppbygget på NV, NØ og SØ- siden inn mot en liten kolle.
Fundamentets lengde er ca. 7 m, største bredden 4 m, (NNV- side) og minste bredde 2 m (SSØ-side). Murens største høyde er 50 cm. Fundamentet er oppfylt og planert til et platå.

 

Fundamentet er svært sterkt overvokst av mose. Det har derfor ikke vært mulig å få en detaljert oppfatning om dette fundamentet, men det har blant annet ikke vært funnet glass. Det er usikkert hva dette bygget har vært.

 

ANDRE FUNDAMENTER I DALEN VEST FOR GULLAKSDALEN

 

Det finnes flere fundamenter i dalen som ikke direkte er deler av husfundamentene. Disse omfatter blant annet følgende:

 

       Fundament 23.

       Veien på vestsiden av dalen (fig.22B). Denne veien har en bredde på ca. 1,7 m og er steinsatt. Den kan følges fra sør for fundament 20 og opp til fundament 22 (Fig.2). Det er mulig at den har en videre utbredelse mot nord til åpningen i muren, hvor den knyttes til
veien mot Slettebakken (Fig.1).

 

Fundament 24.

Steinsatt nedkant (vestside) av veien gjennom østsiden av dalen med husbebyggelsen. Muren er minst 30 m lang. Mot sør går muren inn mot fundament 15, og mot nord når
muren helt opp til fundament 17.

 

Fundament 25.

Steinsatt dreneringsrenne i bekken midt i dalen (Fig.1).

 

Denne steinsatte rennen er synlig bare i et lite område, men enkelte steiner er sett både ovenfor og nedenfor.

Fundament 26.

Ved Fundament 14 (Fig.1), på vestsiden er det flere murer, både på land og i vannet (Fig.15). På grunn av dårlig kartunderlag er det ikke gjort noe forsøk på å kartlegge
hverken posisjon eller utbredelse av disse murene. Enkelte av murene danner avgrensningen av et platå ned mot vannet, andre ligger ute i vannet og tilhører sannsynligvis deler av et bryggeanlegg.

Fundament 27.

Mur østenfor fundament 18, nede ved vannet (fig.1). Denne muren er uregelmessig og virker noe tilfeldig. Etter lokaliseringen å dømme kan den ha vært knyttet til en brygge eller
liknende.

 

Fundament 28.

Ca. 20 m lang mur på østsiden av fundamentene 19 og 20. Muren er mer enn 20 m lang og ser ut til å fungere som en kant for oppfyllingen til et platå nedenfor de to nevnte fundamentene.